PHOTO: FRIDA BRINGSLIMARK

Sindre Alexander (20) født og oppvokst i Bodø-by! Nå, bor jeg i Tigerstaden, noe som jeg har gjort siden 2015. Studerer for tiden Lyd- & musikkproduksjon, noe jeg trives veldig godt med.

Jeg regner meg selv som en trivelig og utadvendt kar som har veldig mye på hjertet. Det vil nok du som leser legge merke til. Takk for at du tar tiden din til å lese hos meg!


Kontakt meg!

Nytt på Instagram

Facebook

Twitter

Finn meg

Follow

Design


0

Tre frykter, og hvordan de ble mine frykter

Publisert: 12.10.2016 kl.15:34 (Livet)

 

Frykt #1 - Mislykkes

En av mine største frykter må være frykten for å mislykkes. Vi har alle en eller annen gang i livet mislyktes med noe vi har gjort. Det kan være noe såpass enkelt som at kaken du bakte gikk rett i dass, eller noe større som at du ikke er en god nok mor, bror eller sønn. 

For min del er jeg vanvittig redd for å mislykkes som menneske. At jeg ikke greier å forsørge meg selv, og at jeg ikke greier å oppfylle mine drømmer og mål her i livet. Jeg har et vanvittig stort ønske om å leve av den kreative sjelen i meg. Jeg vil skape musikk! Om jeg ikke bare lager for meg selv, vil jeg skape for andre også.

Jeg tror denne frykten har oppstått i min oppvekst. Jeg har alltid ikke vært god nok i forhold til mange andre. Jeg har alltid vært den som er mellom god. Den som kan men ikke er like god som andre rundt meg. Spesifikt kan jeg se tilbake på musikklinjen når jeg startet der. Jeg lærte veldig mye i løpet av de tre årene. Det er takket være min fantastiske lærer Kristin Kostopulous. 

Jeg husker spesifikt at jeg hadde så ekstremt mye å lære. Jeg var ikke like gode som mange av de andre jeg gikk på skole sammen med. Mange hadde hatt god trening fra de var veldig små. Jeg greide å finne styrken i at jeg bare kunne bli bedre. Jeg sliter dessverre fortsatt med frykten om å ikke være godt nok trent, flink nok innen for min kunst.

 

Frykt #2 - Ensomhet

Min andre frykt er å ende opp ensom. Jeg er redd for å ende opp alene, ensom i min egen boble. Dating universet er et skummelt og svært univers. Jeg har vært på en del dater det siste året, men jeg greier ikke å finne den ene personen som fyller den andre delen av hjertet mitt. 

Jeg tror ikke at jeg blir å ende opp ensom til syvende og sist, men en uro for at det kan skje eksisterer. Det er et veldig godt buskap som sier "You have to learn to love yourself before you can love anyone else". Hvem enn det var som sa det var ikke dum for å si det sånn. 

Jeg tror ikke denne frykten har oppstått noe sted egentlig. Jeg tror det er en genuin frykt hos alle og en hver. "One day my prince will come".

 

Frykt #3 - Lykke

Den siste frykten min må nok være å finne lykken i livet, å være lykkelig. Det å være lykkelig er en veldig vanskelig del å lære. Jeg tenker det sånn at for å bli lykkelig må man finne det som gjør deg lykkelig. Det kommer ikke av seg selv eller billig. 

Jeg tenker det slik at om jeg jobber med meg selv som enkelt menneske, trosser mine frykter og jobber mot mine mål og drømmer vil lykken komme av seg selv. For når man jobber så hardt som man gjør mot sine mål og oppfyller dem vil lykken og seiersfølelsen gi meg lykke. Derimot hva står jeg igjen med etter at seiersfølelsen er over?

Denne frykten har vel kommet over årene. Mye av at jeg har hatt en veldig tung oppvekst, men jeg har ikke vært ulykkelig. Jeg er veldig takknemlig for det jeg står igjen med i dag til tross for alt som har skjedd. Jeg hadde ikke stått hvor jeg står om jeg ikke hadde vært igjennom alt som jeg har vært igjennom. 

Hvilke frykter har du?


 

 

Skriv en ny kommentar

hits